Våren 2024 har det igjen vært tøffe runder om jordbruksoppgjøret i Norge, med diskusjoner om bondens arbeidstid, matberedskap, levende norsk landbruk, å tørre å satse og ikke minst fremtidens matproduksjon i Norge. Mange deltok i demonstrasjoner foran Stortinget. Demonstrantene var bønder, men flere og flere ikke-bønder kjemper også for matproduksjon i landet vårt. Flere har fått øynene opp for korreist mat, selvforsyning, bærekraft og “ren” mat.
21. Juni 2024
Slik vi erfarer nå, har Tomb Norges største agronomklasser. Her har vi trua på framtidens jordbruk i Norge, og et sterkt ønske om at fremtidens matprodusenter skal lykkes. I årets klasse på 39 elever er allerede tre av dem godt i gang med egen drift! De var kun 18 år da de tok valget om å kjøpe gård. -Matproduksjon går ikke av moten med det første, sier Ola Gamkinn. Jørgen Førrisdal legger til at å produsere mat blir bare viktigere og viktigere. Martin Gran poengterer at det viktigste er å ha pågangsmot og gode støttespillere rundt seg. Og det virker det som at alle disse tre unge bøndene har.
Investerer i egen gård
Alle tre har planer om å overta hjemgården etter hvert, men har likevel valgt å investere i en annen gård. For Martin og Ola var det fordi en nabogård ble lagt ut for salg – og da fikk de en mulighet de ikke ville la gå fra seg. Jørgen driver nå en gård han har jobbet på siden han var 13 år. Han harkjøpt melkekyr og maskiner på gården, mens resten forpakter han foreløpig. Jørgen har drømt om å bli bonde hele livet. Han forteller at han er fra en gård med ammeku, og begge foreldrene har jobb utenom gården.
-Foreldrene mine er så unge at det blir lenge til jeg får ta over gården jeg har odel på. Men jeg ønsker å bli bonde, og kan like godt komme i gang, forteller 19-åringen Martin fra Andebu. – Det er en stor fordel at de nå hjelper meg i gang, og med tanke på at jeg bor på Tomb, følger de opp en del på min nye gård også, sier han fornøyd. Hans nye gård har 130 mål dyrket mark egnet til kornproduksjon, kombinert med svinebesetning og 750 daa skog.
Ola sin gård har 150 mål jord og 150 mål skog. Der er han i gang med å restaurere bygninger foreløpig, men ønsker å starte med melkeproduksjon etter hvert.
Jørgen tok over ansvaret for gården han forpakter 1. januar i år. Der er det 40 melkekuer. Når Jørgen er på Tomb, hjelper foreldrene til med stell av dyra. I tillegg har han leid inn flere kamerater som trår til når det behøves. Han utnytter også praksispermisjoner for å få være mer hjemme. Fra høsten skal Jørgen selv ha hovedsansvaret for gården. – Det har vært ideelt å få kjøpe en hel besetning. Jeg skal prøve å optimalisere og få mest mulig ut av driften, sier han. Alle de tre unge guttene har tatt opp lån for å få drømmen oppfylt, og samtlige har foreldre som har kunnet hjelpe til. Det er like greit å komme i gang. Da får vi et forsprang i faglig utvikling. I tillegg får vi begynt å betale ned på lån. Det er de enige om alle tre.
Har «trua» tross alt
Det er absolutt en utfordrende tid å kjøpe gård. Renteøkningene har gjort investeringene dyre. Det er også usikkerhet i forhold til overproduksjon på kjøtt, samtidig som prisene bonden får, er lave både på svin og storfe. Alt av utstyr, kunstgjødsel og løsøre er dyrere nå. Jørgen poengterer at det alltids vil være tungt å starte; det ville vært like tungt om ti år. -Vårt fokus er at det er lurt å være ung når man skal satse og bygge, sier Jørgen. Martin sier han har trua på at det kommer til å være behov for landbruk i framtida, og mat må man ha. Derfor tror han å satse i landbruket er en sikker investering.
Nettverk, økonomi, husdyr og plantefag på Tomb VGS
Guttene sier de har lært mye av å gå på Tomb, særlig Vg3 Agronom. De nevner økonomistyring, bedriftsledelse, husdyrundervisning og plantefag som svært relevante fag for egen gårdsdrift. De nevner også at det er lærerikt å ha medelever fra andre steder i landet. Da får man innblikk i mange typer gårdsdrift. De er helt sikre på at de kommer til å holde god kontakt med det store nettverket av bønder de har fått på Tomb. Det ser de på som nesten like verdifullt som all fagkunnskapen de har tilegnet seg.
Bondeyrket er framtiden
Alle tre har tenkt å være bønder gjennom hele yrkeslivet, det er det ingen tvil om. Martin mener at det bare er å hoppe i det og se framover, ellers kommer man ingen vei. Tomb, på sin side, håper å utdanne mange unge agronomer framover, og at vilkårene skal være gode nok til at de tør å satse på landbruk. Norge trenger definitivt bonden!
Tombelever satser på landbruk. F.v: Ola Gamkinn, Jørgen Førrisdal og Martin Gran.
I januar hadde Tomb fin-fint besøk av Bjørn Gimming (Norges bondelag) og Tor Jacob Solberg (Norsk Bonde- og småbrukarlag). Tema var landbrukets fremtid i Norge.